Inntekten fra CO2 i miljøregnskapet

Bærekraft

Etter at bærekraftbølgen for fullt veltet innover den vestlige verden har det blitt moteriktig å forholde seg til miljøregnskap. Ærverdige Statistisk Sentralbyrå (SSB) har også hevet seg på dette sysselsettingstiltaket og de skriver her:
"Miljørelaterte variable som inkluderes i miljøregnskapet er utslipp til luft (klimagassutslipp,
forsurende gasser, ozon-forløpere, tungmetaller og partikler). Økonomiske variable som inkluderes i miljøregnskapet er bruttoprodukt og produksjon, målt i faste priser, samt sysselsetting. "
http://www.ssb.no/a/kortnavn/nrmiljo/begrepsliste_2010.pdf
Det sentrale elementet i klimaregnskapet er SSC (Social Cost of Carbon) kalkulasjoner, som kort fortalt kappes om å beregne karbondioksydens djevelske virkning på klimaet vårt, basert på klimamodeller som ofte er useriøse eller uvitenskapelige.
At SSB ikke har fått seg til å skrive at CO2 som livets gass er mat for plantelivet på jorda skal vi forbigå i taushet. De er nok klar over dette, men etter 8 år med SV i regjering er det neppe karrierefremmende i SSB heller å komme med naturvitenskapelige betraktninger som er politisk ukorrekte.

Også et miljøregnskap har inntekter

Om inntektssiden i miljøregnskapet finnes det fint lite å lese, vi blir avspist med en setning:
"Verdiskaping og opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor"

Til gjengjeld er de fleste av oss klar over at vi lenge er blitt dynget ned med rare avlatstiltak, fra grønne sertifikater på strøm til en ugjennomtrengelig urskog av meningsløse avgifter samt miljøriktige og kvikksølvholdige lyspærer som ikke gir en meningsfylt mengde lys i forhold til de gamle.
Inntektene ellers er verdiskapning fra jordbrukssektoren og skogbruket som høster fruktene av en sterkt økende plantevekst når CO2-innholdet i atmosfæren øker. CO2 måles i ppm (deler pr million) og det er nå 395 ppm  (0,0395%) i atmosfæren etter at det har økt fra ca 320 ppm fra førindustriell tid.

I miljøregnskapsførernes enkle verden spiller det ingen rolle om den økte tilgangen på CO2 kommer fra naturlige klimavariasjoner drevet av solaktiviteten, eller om det skyldes menneskeskapte utslipp. Denne tilgangen er uansett fordelt ca 95% til 5% mellom naturen og oss, men vi kan se bort fra dette når inntektene skal beregnes. Usikkerhetsmarginene rundt naturlige utslipp er vesentlig større enn de antropogene utslippene, men det spiller liten rolle ifølge den vanlige gjengen. Alt er vår skyld uansett..

Ny forskning viser verdien av økt matprodusjon grunnet rikere tilgang på CO2.

Forskerne har brukt statistikk fra FAO over de 45 viktigste plantene som har stått for 95,2% av den globale matproduksjonen fra 1961 til 2011. Fra en egen database ser man hvor mye hver plantetype får økt biomassen ved en økt tilgang på CO2. Verdien er oppgitt i 2004/6 US dollar.

Som man ser er 3.170 Milliarder dollar ikke å regne som småpenger. Det er nesten 5 oljefond. Så vidt jeg kan se er denne bloggen først ute i Norge med å referere til denne viktige forskningen.

For Norge er det verdt å merke seg at både poteter og epler er blant de plantene som får høyest gevinst. Eplebøndene i Hardanger kan glede seg. og den økte produksjonen av poteter burde sikre oss en bærekraftig tilførsel av akevitt de neste årene.

Hele rapporten finnes i pdf-format her: 
http://www.co2science.org/education/reports/co2benefits/MonetaryBenefitsofRisingCO2onGlobalFoodProduction.pdf

Et sunnere planteliv med mere CO2.

Akkurat som mennesker og dyr er sunnere og mer motstandsdyktige mot sykdom med tilstrekkelig ernæring, så er det også slik med plantelivet på jorda. Dagens tilstand med hungersnød for plantelivet er i ferd med å forsvinne til tross for en intens bakstreversk aktivitet fra Klimapanelet og grønne NGOer som vil begrense plantenes tilgang på mat. I tillegg vil mange av plantene vi dyrker greie seg mye bedre mot ugress og insekter med en rikere tilgang på CO2, også forbruk av vann minker raskt i en CO2-rikere atmosfære. Vann er en begrenset ressurs for svært mange Afrikanske land i dag, men dette problemet avtar med rikere forsyning av CO2. Igjen ser vi at den herskende politikken med å detaljregulere CO2-innholdet i atmosfæren nedover bidrar til mere sult i fattige land. Spesielt SV burde skamme seg.


Fremtidige inntekter i en CO2-rikere atmosfære?

Den fremtidige inntekten av økte avlinger er usikker da de lærde strides om vi går mot et varmere klima eller et kjøligere klima. Modellbyggere står mot klassisk vitenskap og metodene som brukes av de hemningsløst klimakåte mot vitenskapen kan være ganske så ufine.

Det er i alle tilfelle en treghet ute og går da man vet for lite om naturlige klimavariasjoner til å kunne fastslå hvor lang tid et kjølende hav bruker på å absorbere mer CO2 fra atmosfæren (Henry's lov).

Inntektene for årene 2012-50 er som vi ser kalkulert til 9.764 Milliarder US Dollars i 2004/6 verdi. Dette er en tredobling av inntekten vi fikk i den lengre 50-års perioden vi nå er ferdig med. Dessverre er et estimat over fremtidig inntekt mer usikkert enn en beregning over historiske avlingers verdi.

Klimatismens kollaps?

Med en kjølende sol som i økende grad får flere vitenskapsmenn til å gå åpent ut mot den herskende Klimatismen med dens religiøse tro på karbondioksydens djevelske effekter på vårt klima, så er klimareligionens kollaps nært forestående. Det er ikke lengre mulig å skjule synkende temperaturer. Det er ikke lengre mulig å skjule at det ikke eksisterer observasjoner i naturen som bekrefter at mere CO2 fører til målbart høyere temperaturer.Når Klimatismen er parkert på samme historiske søppeldynge som Lysenkoismen burde det være mulig å få økt forskningsinnsatsen på naturlige klimavariasjoner, slik også Norges Forskningsråd har anbefalt.

Et kjøligere klima gir økt matimport

Vekstsesongen for korn på den nordlige halvkule påvirkes vesentlig med det kjøligere klima som er varslet de neste 20-25 årene, samtidig øker sjansen for tidlig frost. Nettoeffekten er at de viktigste områdene for dyrkning av korn og mais flyttes i sydlig retning. For Norge betyr det at vi blir mere avhengig av import av matvarer med mindre det skal bygges tusenvis av olje- og kullfyrte megadrivhus. Det er all grunn til å anta at et bærekraftig norsk jordbruk også i fremtiden vil inkludere kraftig bæring av subsidier fra forbrukerne til bøndene.

Her er det bare å vente og se hvordan sola påvirker klimaet vårt de neste årene.