Politisk ukorrekt klimanytt til glede og forargelse.

Når meteorologene skal være politisk korrekte...

UK Met Office fyller samme rollen som meteorologisk Institutt her hjemme. I tillegg til å fortelle oss hva været blir neste dag, noe de er rimelig gode på, så skal det spåes om været i form av langtidsvarsler. Der har man både i Norge og England gjort den pinlige tabben at man til langtidsvarslene bruker elementer av de samme klimadataene som kommer fra de klimamodellmiljøene som spår klimadommedag. Dette fører til mange bomskudd på langtidsvarslene, bl.a varslet Met Office "Barbecue Summer" som ble den kaldeste og mest nedbørsrike sommer i manns minne. Tilsvarende varsler om regnfulle og milde vintre og uttalelser om at "snow is a thing of the past" resulterte i de mest snørike vintrene i manns minne - til nå hele 5 av dem. Vittige sjeler i England har derfor begynt å omtale snø som "that global warming falling stuff". Det er ikke så enkelt for meteorologene å være politisk korrekte. Det medfører blant annet deltagelse i klimasirkuset, og UK Met Office har dermed inntatt det offisielle standpunkt at mennesket påvirker klimaet med sine CO2-utslipp.

Om SV, kornsirkler, UFOer og klima

Her hjemme lette miljødepartementet febrilsk etter kompetanse til foredragsturneen "Klimaklok" som skulle "opplyse" lærerne i skolen om klimaet vårt. De endte opp med meteorolog Siri Kalvig. Man undres over foredragskvaliteten når man ser hva Siri Kalvig ellers bedriver tiden med, hverken kornsirkelsafari til England eller nærkontakt med UFOer er noe som vanligvis forbindes med seriøse foredragsholdere. Til Fru Kalvigs forsvar kan man innvende at i forhold til alt som kravler i avkrokene i Miljøverndepartementet mens det er under SV-ledelse så kan det hende at kornsirkler snart blir å anse som seriøs vitenskap. http://www.seher.no/901305/siri-kalvig-venter-paa-at-romvesener-tar-kontakt

Pinlige parlamentariske spørsmål

I parlamentet i London stilte Lord Donoughue et pinlig spørsmål 8.november 2012, med et enda pinligere oppfølgningsspørsmål etter et utilfredstillende svar. Essensen var: Hadde Met Office brukt den mest relevante statistiske metode når de beregnet grunnlaget for sin beryktede uttalelse om at temperaturøkningen siden 1850 er for stor til at den kan skyldes naturlige variasjoner?

Et slikt spørsmål skulle være enkelt å besvare. Problemet for UK Met Office har vært at de ikke har greidd å finne en statistiker som kunne redde dem fra en pinlig retrett. Ingen vil gå god for den metoden de har brukt for å komme til sin høyst politiske konklusjon da alle seriøse statistiske miljøer etterhvert er blitt godt kjent med alt statistikksnusket blant klimamodellørene. Det viste seg her at det fins andre statistikkmetoder som passer 1000 ganger så bra til de foreliggende temperaturdata. Ergo lot man være å svare.

Leser man dette innlegget i Wall Street Journal (5.april 2011) så skjønner man veldig godt hvorfor politikere som har investert hele sin prestisje i Klimadommedag ikke liker pinlige spørsmål av denne typen:

"How Scientific is Climate Science?"

Hele oppslaget er her: http://www.informath.org/media/a41.htm
Man kan undre seg over hvorfor tilsvarende spørsmål ikke reises i norsk presse, men da får man like godt tenke litt på hva den økende pressestøtten gjør med pressens vilje til å gjøre jobben sin, nemlig å fungere som den fjerde statsmakt. Kritisk journalistikk later til å ha avgått ved døden i Norge.

Og observert temperatur?

Før vi går videre, la oss ta en kikk på temperaturene fra verdens lengst eksisterende målestasjon for temperatur, temperatur for sommer, vinter og hele året. Kilden er Central England Temperatures: monthly means 1659 to 1973.  Quaterly Journal of the Royal Meteorological Society 100, 389-405.

Noen som kan få øye på en unormal temperaturstigning på slutten? Nei, det er faktisk intet her som tyder på noe som helst unormalt, den lille stigningen fra 1973 til 1995 er klart innenfor det normale. Men så har da også tusener av vitenskapsmenn i årevis påpekt dette. Observasjonene har konsekvent nektet å samarbeide med klimamodellørene siden 1995-98, mens det de foregående 22 årene var mulig å konkludere annerledes - men bare hvis man så bort fra elementære naturlover, f.eks Henry's Lov. http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/h/henry.html

Klimamodellørene og pyramidespillet

Temperaturdata som entydig peker mot dommedag kommer i hovedsak ut av datamodeller som er programmert på forhånd til å gi output i form av katastrofalt stigende temperatur. GIGO.
Modellørmiljøene har gjort seg avhengige av bevilgninger fra klimareligiøse politikere og har absolutt ingen økonomisk egeninteresse i å foreta seg noe som kan føre til at pyramidespillet tar slutt. Tvertimot. Det er for mye penger involvert. Alle klimamodellers mor som er opprinnelsen til de norske klimamodellene, hockeykølla og den uredelige forskningsprosessen rundt modellen til Dr. Mann kan dere lese om nederst i boka til Montford. Her er det så mye snusk og uredelighet involvert at det har vært naturlig å skrive boka som en kriminalroman.

Svares det ikke, så må ministeren gå.

Problemet med parlamentariske spørsmål både i Norge og i England er at de forventes besvart, noe annet er ringeakt for partlamentet, og i England må ministre gå når slikt skjer. Så etter at den svært tålmodige Lorden hadde stilt spørsmålet 6 ganger, så fikk han nylig svar. Svaret deres innebærer at de mener stigende temperatur kan forklares med naturlige klimavariasjoner. Oooops!

Hva nå?

Met Office har nå press på seg for å kunngjøre dette i klartekst. Alternativet er å begrave dette under teppet, sammen med alt det andre klimasnusket som ligger der fra før. En kunngjøring fjerner hele grunnlaget for Englands klimapolitikk. Sammen med grunnlaget for Klimapanelets påstand om at mennesket drastisk påvirker klimaet ved CO2-utslipp, for det er brukt samme statistiske modell i Klimapanelets rapport AR4 fra 2007. Alternativt kan det henvises til kommende AR5 som blir høyaktuell i siste del av valgkampen, for å få en lite pusterom, men vi får garantert mere klimasirkus før dette er over.
http://www.bishop-hill.net/blog/2013/5/27/met-office-admits-claims-of-significant-temperature-rise-unt.html

Konklusjon:

Grunnlaget for regjeringens klimapolitikk forvitrer nå ved høylys dag, og det går mot slutten for en politikk som er basert på manipulasjon av folkets følelser og spredning av pseudovitenskap. De som står for denne politikken er imidlertid desperate og vi kan forvente oss adskillige religiøse sprell fra de som har investert mest prestisje i dette eller de som har basert sin månedslønn på klimadommedags fortsatte eksistens før dette er over. I mellomtiden kan vi konstantere at det er særdeles tynt med politiske partier som i 2013 fører en faktabasert klimapolitikk.

Ymse nyttige lenker for de som vil fordype seg i klimarelatert stoff:
Norske vitenskapsmenn om klimaet: http://www.klimarealistene.com/
Klimastatistikk for deg: http://www.climate4you.com/
Verdens ledende klimablogg; http://wattsupwiththat.com/
Norsk klimanettsted: http://klimaforskning.com/

Anbefalt litteratur:
http://www.amazon.com/Hockey-Stick-Illusion-Climategate-Independent/dp/1906768358

Folkeavstemning på Datalagringsdirektivet

Med Datalagringsdirektivet (DLD) har vi fått en omfattende teppeovervåkning av folk flest i Norge. Både staten selv og dens utro tjenere overvåker deg opptil hvert 2.minutt, og fra Irland som har samme lovgivning kan vi se hvordan du med minimal tilgang kan misbruke systemet ved å kartlegge for eksempel hva eksen din gjør: http://www.dagensit.no/article2209721.ece

Omfanget av lagringen
Som det fremgår av DLD-forskriften som nå ligger ute er det utrolig mye som blir lagret: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20130514-0484.html
Mange av de som har vedtatt dette vil nå være offisielt overrasket over omfanget av overvåkningen. Vi vet at politiet også har ønsket at innholdet i din kommunikasjon blir lagret, og vi må regne med at forskriften når som helst kan bli endret for å tillate også dette - helt uten politisk debatt. Hva de mener inne på bakrommet om denne teppeovervåkningen vet vi lite om, men ikke forvent deg noe konkret fra den gamle politiske adelen.

Retten til privat kommunikasjon er tatt fra oss!
Viktigere er det at staten nå har krysset en viktig grense: retten til privat kommunikasjon og frihet ifra overvåkning uten skjellig grunn til mistanke, er nå avskaffet på Internett. Disse rettighetene burde være en selvfølge, men er nå tatt fra oss, tilsynelatende i en udemokratisk prosess hvor både Ap og Høyre har pisket sine stortingsrepresentanter til å stemme mot sin overbevisning.

Gir DLD mere trygghet?
Det ubeleilige faktum er at måten Internettet er skrudd sammen på gjør at bare teknologiske analfabeter kan innbille seg at denne overvåkningen i praksis vil medføre økt trygghet for oss - vi får bare enda et meningsløst offentlig byråkrati som kun overvåker de uskyldige og hvor utro tjenere kan gå amok i dataene. Detaljene finner dere i teknologipressen. De samme folkene som noe naivt har vedtatt dette direktivet enten grunnet politisk underdanighet for EU eller i den reneste teknologiske kunnskapsløsheten, kommer til å sløse enda mere med tid og penger for å flikke på dette misfosteret fremfor å ta hand om viktigere politiske saker. Data kan idag for eksempel overføres raskere med CPIP-protokollen (også omtalt som IPoAC) enn via kobbertråden til Telenor siden våre politikere ikke har investert forsvarlig i fiberoptisk kabel etter mønster av våre naboland som alternativ til utgammel kobbertråd.

Når dagens regjering får sin "cutting edge" DLD-forskrift truet av slike teknologiske fremskritt (jfr bildet), hva gjør de da? Skal forskriften utvides med et flyforbud for brevduer (Internet Protocol over Avian Carriers) eller tilsvarende toskeskap fordi kriminelle "kan utnytte systemet"?

Hvordan bli kvitt DLD?
Mange prominente personer jobber fortsatt mot DLD: http://www.digitaltpersonvern.no/
Vil en rettssak mot staten på DLD ha noen sjanse? Det beror litt på hvilken tiltro man har til domstolenes uavhengighet i en sak hvor staten er part i saken og hvor de to statsbærende partiene er rørende enige om at saken nå er avgjort og skal legges død. Dommernes lønn kommer som kjent fra den samme staten, og man skal erfaringsmessig helt til høyesterett før juristene tar synderlig hensyn til grunnloven. Digitalt Personvern fortjener støtte, men vi må også bruke andre midler!

Vår rett til digitalt selvforsvar
Folk flest har en selvfølgelig rett til digital nødverge for å bevare sitt privatliv. Digital sivil ulydighet vil være en løsning for mange. Dette er et omfattende tema og blir gjenstand for egne bloggposter: kryptert kommunikasjon, bruk av VPN og TOR er alle respektable former for digital sivil ulydighet når stortinget tar fra oss disse grunnleggende demokratiske rettighetene:

• retten til privat kommunikasjon på Internettet
• frihet ifra overvåkning uten skjellig grunn til mistanke

Folkeavstemning må til!
De 6 viktigste sakene i det moderne Norge er løst i rådgivende folkeavstemning.
Stortinget kan bestemme at en sak er så viktig at den bør legges frem for folket gjennom en folkeavstemning. Til tross for at disse kun er rådgivende så har det dannet seg en praksis hvor stortinget respekterer resultatet av disse folkeavstemningene, og dette er derfor veien å gå.
Det må derfor reises krav om at spørsmålet om DLD-lovgivning i Norge skal avgjøres ved en folkeavstemning snarest mulig. Piratpartiet må derfor sammen med allierte fremme dette kravet og organisere en kampanje for å samle underskrifter som grunnlag for kravet om fokeavstemning.

Økt støtte til norsk spillutvikling!

I stortingsperioden 2010-13 tok Arbeiderpartiet et grep og fikk økt støttenivået til 20 mill NOK i regi av Kulturdepartementet og den administrerende etaten Norsk Filminstitutt. Dette var en stilltiende aksept for dataspill som kulturell underholdning, selv om våre politikere med vanlig Orwelliansk sans for nytale bruker det byråkratiske begrepet "Interaktive Produksjoner".

Norsk filmpolitikk består i å få opp markedsandelen på norske filmer, og støtten til dette gode formålet har omsider kommet opp i 400 mill NOK årlig. Kulturpolitikken omfatter også en intensjon om å øke markedet for norske dataspill, men støtten her er på ynkelige 20 mill NOK årlig. Dette til tross for:

• nordmenn bruker mer penger på dataspill enn de gjør på film.
• dataspill er den raskest voksende av alle kulturnæringene.

Her er årsrapporten fra NFI (Norsk Filminstitutt) som forvalter begge ordningene.

http://www.nfi.no/norskfilm/statistikk/ ... srapporter

Piratpartiet bør derfor gå inn en opptrapping av spillstøtten som følger:

• likt støttenivå for film og dataspill i løpet av neste to stortingsperioder.
• økt spillstøtte i neste periode til 100 mill NOK fordelt likt på 4 år.

Med en slik økning vil det være rom for både økt utviklingsstøtte, økt støtte til lansering samt en økning av stipend for reiser og kompetansehevning. Utviklingsstøtten bør diversifiseres til en ideell støtte til nye prosjekter, og en tilbakebetalbar støtte for større produksjoner som tjener penger i markedet. Detaljene for forslaget skal drøftes mer inngående med spillutviklernes bransjeorganisasjon hvis dette blir vår politikk. Kompetansehevning er en ordning som er felles for filmfolket og spillfolket, og det bør her legges til rette for at også forfattere kommer inn under samme ordning.

Tradisjonell fysisk distribusjon av både film, spill og litteratur er under press, med en sterk vekst i digital nedlastning direkte til forbrukerne. Dette stiller store krav til innovasjon og nytenkning hos kulturskaperne, og staten bør derfor stimulere til dette med kompetansehevning innen digital distribusjon i form av stipend  til utdanning. Vi ser allerede i dag at sentrale filmfolk ikke mestrer overgangen til digital distribusjon og har et udekket behov for digital voksenopplæring. For eksempel Kon-Tiki skaperne unnlater å lansert globalt og digitalt fra dag 1, for deretter å syte hemningsløst over tapte inntekter grunnet fildeling.

Ingen andre partier har i år vist interesse for å støtte norsk spillindustri, og PIR bør derfor gå i bresjen her siden dette bør være vår velgergruppe. Forslaget er det første som fremmes i PIR hvor vi gjør oss lekre for et spesifikt segment av velgere. Forhåpentligvis kommer det flere slike forslag til kommende landsmøte.

På sikt er det potensiale for både norsk film og norsk spillutvikling som eksportindustri. Det er bare å sammenligne med Syd-Korea som for lengst har greidd å få dataspill til å bli en stor eksportnæring.

Inndekningen foreslås tatt fra landbrukbudsjettet, men det kan godt handles hest andre steder også.

Piratpolitikk

Politisk interessert har jeg vært allerede fra oppveksten, men jeg fant etterhvert ut ved nærkontakt at det var noe galt med flere av de gamle partiene. Det var derfor naturlig å hive seg på flyet sommeren 2012 da noen skulle diskutere Piratpartiet på et møte i Trondheim. Resultatet var at jeg ble arbeidende styreleder for de fem som fikk samlet underskrifter og etablert Piratpartiet.

Som Piratpartiets førstekandidat ved stortingsvalget i Akershus 2013 og sentralstyremedlem vil jeg bruke denne bloggen til å skrive om hvilke verdier jeg tar med meg inn i Piratpartiet samt hva jeg står for i det kommende valget.

Sentralt står styrket personvern og individet som drivkraft i samfunnet. Ytringsfriheten er like sentral, og i ethvert moderne samfunn må ytringsfriheten trumfe opphavsretten, ellers sykner demokratiet. Piratpartiet skal befinne seg i det blokkuavhengige politiske sentrum og skal overta de beste elementene av blå, grønn og rød politikk fra de gamle partiene. Som seriegründer er jeg sterkt opptatt av rammevilkårene for de som vil skape noe nytt, et samfunn hvor alle må jobbe for staten går aldri bra, noe tilhengerne av Berlinmuren hjemme og ute aldri skjønte selv etter at muren var falt. Respekt for vitenskap,teknologi og historiske erfaringer er viktig, spesielt i en tid hvor nye dogmatiske religioner brer om seg. En videreføring og reform av velferdstaten er nødvendig, det samme er en reform av skolesystemet i Norge, inkludert en mer selvstendig stilling for universitetene våre slik at de er i stand til å stå imot politikere som kommer drassende med sin pseudovitenskap til fortrengsel for elementære naturlover. Mer om dette i kommende bloggposter.

Et godt eksempel på hvor Piratpartiet står er dette: Mens de røde og de blå diskuterer størrelsen på offentlig sektor utifra gårsdagens ideologier, vil Piratpartiet ha praktiske løsninger basert på folks behov i dag. Sagt med andre ord: Der Ap og H krangler om katten skal være rød eller blå, er Piratpartiet mere opptatt av om den kan fange mus.

Breddedemokrati er et nytt politisk begrep i Norge. Det betyr at medlemmene i partiet skal være med å bestemme hver dag hele året, istedet for en gang hvert 2 år. Får Piratpartiet makt så skal de som har valgt oss ha 100% innsyn i våre politiske prosesser og kontinuerlig bli tatt med på råd. Og våre tillitsvalgte skal lytte. Vi gjør altså det motsatte av hva de andrepartiene gjør, der bakrommet beslutter og resten får ordre om hva de skal mene.

Medlem i Piratpartiet kan du bli her: http://piratpartiet.no/bli-aktiv-i-piratpartiet/bli-en-pirat/