6.juni startet vår tids største
overvåkningsskandale med publisering av en hemmelig kjennelse fra
FISA-domstolen i USA. Ca 100 millioner kunder hos Verizon blir
teppeovervåket. På få uker kan vi fastslå at virkeligheten er
værre enn George Orwells skrekkvisjon av et framtidig samfunn
skildret i «1984». Når jeg vokste opp søkte dissidenter seg fra
Moskva til Vesten, nå går merkelig nok mye av trafikken andre
veien.
National Security Agency (NSA)
Det hemmelighetsfulle NSA, spøkefullt omtalt som «No Such
Agency», er aktøren i denne skandalen. NSA er det amerikanske
forsvarets etat for kodeanalyse o
g
signaletterretning
og står direkte under forsvarsministeren. Hovedkvarteret
er i Fort Meade i Maryland, med store baser i England, Tyskland og
Italia. Oppgaven var inntil 2001 å lese all elektronisk
kommunikasjon av militær, diplomatisk eller økonomisk art fra alle
andre regjeringer på vår planet, inklusive NATO-allierte selv om de
der får mye gratis via mer eller mindre lovlige avtaler om
samarbeid.
Overvåkning innenfor USAs grenser var ikke tillatt.
Innhentet info videreleveres til de andre 15 etatene USA har for alle
typer etterretning. Av USAs samlede budsjett på etterretning går
over 80% til NSA, både CIA og FBI er i forhold helt ubetydelige.
NSA var etaten som etter 11. september fikk en ny og spennende
oppgave, global overvåkning av all sivil elektronisk kommunikasjon
for å finne alle som kan ha potensiale for å bli terrorister.
FISA-loven
FISA står for
«
Foreign
Intelligence Surveillance Act»
og
har en hemmelig domstol som avsier hemmelige kjennelser basert på
hemmelige fortolkninger av Patriot Act og FISA-loven – utrolig nok
er dette mulig i et demokrati. De folkevalgte har nominelt oppsyn og
kontroll, men alt de folkevalgte får vite er også hemmeligstemplet,
så kontrollen synes illusorisk. Ja, FISA-domstolen har forlangt en
revidering av prosedyrene for at hensynet til grunnloven skal være
ivaretatt. Men hvor ofte har domstolen sagt nei til overvåkernes
krav om data? I hele 11 av mere enn 33.900 saker, så i praksis er
det fritt fram for overvåkerne. Selve
overvåkningen har foregått siden 2001 under kodenavnet «Stellar Wind» og har vært kjent siden
2006, men siden det da ikke forelå noen dokumentasjon så slapp
myndighetene i USA unna med de sedvanlige dementier fra
Bush-administrasjonen. Obama & Co har gjort sett beste for å
skape ett inntrykk av at slikt driver ikke USA med mens Obama er
president. Men omdømmet svekkes nå siden det er klart at overvåkningen bare øker i omfang.
6.juni, skandalen starter
Dokumentet som startet det hele finnes her, og som man ser samles det
metadata for den samlede
telefontrafikken fra Verizon for alle samtaler, helt uten hensyn til
hvilket land samtalepartnerne sitter i. Det er etterhvert kommet frem at alle telecomselskaper i USA må gi fra se tilsvarende data til NSA, som ikke har kjent lovhjemmel for å overvåke amerikanere. Som kjent
er vi nå i den bedrøvelige tilstand at det opereres med
hemmeligstemplet lovhjemmel for overvåkning.
http://www.guardian.co.uk/world/interactive/2013/jun/06/verizon-telephone-data-court-order
11.september 2001
Bush-administrasjonen
ble 11.september grepet av panikk, og det ble raskt ble klart at FBI
var helt på jordet og at terroristene hadde oppholdt seg svært
lenge i USA hvor flere av dem hadde tatt sin pilotutdannelse (landing
ikke inkludert). At FBI i over 2 uker hadde sittet på både den
femte piloten og hans laptop uten at de hadde greidd å få tilgang
til dataene på disken, ble behendig nok feid under teppet sammen med
debatten om FBIs interne inkompetansekontroll.
Resultatet ble US
PATRIOT Act, en lov som skulle beskytte USA mot utenlandske
terrorister. Hastebehandlet og stemt gjennom på mindre enn 48 timer
mot en stemme i senatet. De folkevalgte har knapt nok hatt tid til å
lese lovteksten før avstemningen! Loven er i detalj drøftet
her:
http://people.howstuffworks.com/patriot-act.htm
Veien til helvete er brolagt med de
beste intensjoner
Det oppstod raskt et gap mellom det folk
flest i USA trodde overvåkningslovene skulle tillate, og hva administrasjonen til
to amerikanske presidenter tolket det som mulig å foreta seg mht
overvåkning. Over 2 år etter at Osma Bin Laden ble tatt vokser
overvåkningsapparatet fortsatt. Siden administrasjonens fortolkning
av loven er hemmeligstemplet iht loven, så har det hele naturligvis
sklidd helt ut av kontroll med en total teppeovervåkning av
befolkningen i USA. Som de sa det i DDR (et regime norske SV-ere jevnlig dro på pilgrimsreise til): For å være sikker, så må staten vite alt.
Her i Europa har bombene i Madrid og London
satt fart i tilsvarende EU-lovgivning, men i EU er det faktisk seriøs debatt om dette er riktig vei å gå.
Forbindelsen til
datalagringsdirektivet
Etter Utøya har vårt eget hjemlige
Datalagringsdirektiv (DLD) omsider kommet på plass, det er som kjent
basert på en total registrering av all din aktivitet på internettet
og med mobilen. Alle metadata registreres og din geolokasjon
registreres så ofte som hvert 2.minutt.
For Norges del kan man undres over hva
som er hovedmotivet for DLD, et noe naivt ønske om å beskytte oss
mot terrorisme med teppeovervåkning istedet for med kompetente politifolk, en utstrakt redsel for hva egen befolkning kan finne
på av fremtidige forbrytelser, eller den vanlige åpenlyse
serviliteten ovenfor alt EU pålegger oss av direktiver?
Hva med personvernet?
Mønsteret er overalt at en politisk og administrativ elite
teppeovervåker egen befolkning i det noe enfoldige håp om å
avsløre onde terrorister før de slår til.
Prinsippet om at man
ikke skal overvåkes uten at det foreligger skjellig grunn til
mistanke er totalt forlatt, og personvernet er i ferd med å bli en
stor vits.
Her hjemme har Venstre en særdeles høy sigarføring
mht personvern og fortsatt motstand mot DLD. Men fra høsten av skal
de sannsynligvis sitte på noen få taburetter i en Høyre-regjering.
Etter at Venstre i 2009 torpederte en borgerlig regjering er det i
2013 ganske utenkelig at de kan gjenta denne prestasjonen, og
personvernet må derfor ofres til fordel for taburettene og de smuler
Erna Solberg ellers vil sende i retning Venstre. Det er muligens noen
lesere som tror at Venstre i en borgerlig regjering de facto vil
kjempe for personvernet, men det stiller i klasse med å tro på
julenissen.
Spørsmålet stilles derfor åpent her: Vil Venstre
stille kabinettspørsmål til kommende statsminister på
implementeringen av datalagringsdirektivet i kommende
stortingsperiode?
Velgerne fortjener vel å få et svar før
9.september?
Inntil Venstre svarer på dette må man
konkludere med at det lille og nystartede, men raskt voksende
Piratpartiet har størst troverdighet av våre partier mht forsvar av
personvernet. Piratpartiet skal være en vakthund for personvern og
digitale rettigheter, og dette kan som kjent overhodet ikke
kombineres med å være haleheng i en rød eller blå regjering.
Metadata, hva er det?
Metadata
er alle transaksjonsdata for trafikken din på nettet, for mobiltelefoner:
tidspunkt, hvem du snakker med, hvor - inklusive nærmeste mobilmast
og din posisjon på kartet (geolokasjon), så ofte som hvert 2.
minutt. Det geniale med metadata sett fra overvåkernes side, er at
den kan analyseres automatisk slik at overvåkerne både vet hvor du
har vært og basert på analysen, kartlegger de dine vaner for
framtiden. Man trenger overhodet ikke bruke kostbart personale på å
lese din kommunikasjon for å overvåke deg, men innholdet er også
lagret for tilfellets skyld. I USA opptil 5 år bakover i tid for
mobiltrafikk.
Nå er ikke lagring av metadata ulovlig
i USA, og med DLD heller ikke i Norge, men omfanget av langingen og
detaljnivået som lagres er klart hinsides intensjonene til svært
mange av de som forfattet lovverket for overvåkningen både i USA og
Norge. I USA er det lagd et bysantinsk regelverk som skal hindre at
selve kommunikasjonen til innbyggerne skal forbli privat, med mindre
det er skjellig grunn til mistanke – men beklageligvis med null
innsyn. Det er åpenbart for mange av oss at kostnadene ved denne overvåkningen av alt og alle er større enn nytteverdien av metadataene, men
for aktørene i det overvåkningsindustrielle komplekset dreier det
seg om større revir, fete kontrakter og flere karrieremuligheter.
Mulig
misbruk av slike metadata fra dagens utro tjenere innen overvåkernes
rekker er en vel så stor trussel mot privatlivet ditt som det du kan
forvente deg av misbruk fra et framtidig mindre demokratisk statsapparat.
Mulighetene for å misbruke metadataene til å trakassere politiske
motstandere selv innenfor et demokratisk rammeverk er svært store,
noe mange på venstresiden her hjemme lenge har erfart. Her er to eksempler på
hvordan din gjøren og laden kan rekonstrueres i detalj utifra
metadata:
http://www.zeit.de/datenschutz/malte-spitz-data-retention
http://www.digitaltpersonvern.no/blogg/2013/05/13/dagens-it-90-dager-med-en-spion-i-lomma/
Alternativet?
Det
åpenbare alternativet til denne teppeovervåkningen er å sørge for
kompetent ledelse i de gode gamle overvåkningsetatene framfor
ansettelse utifra riktig kjønn eller riktig partibok. Samt et fokus
på ekstreme miljøer og internasjonalt samarbeid. PST kjente
utmerket godt til Breiviks innkjøp av kjemikalier i Polen i mars som
et resultat av tollprosjektet «Global Shield» som hadde som
hovedmål å avsløre trafikk med kjemikalier egnet til produksjon av
bomber. Elementært politiarbeid burde ha hindret tragedien på Utøya, og det
er neppe tilfeldig at PST-sjefen måtte ta sin handveske og gå. Også
i Norge forfremmes ledere alt for ofte til eget inkompetansenivå.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10080771
Teknologien
De
fleste oppegående terrorister er forlengst klar over at hverken
mobilnettet eller internettet er trygt for dem, og det er godt
dokumentert at rekrutteringen av Jihadister foregår i lukkede og
krypterte fora som utmerket godt kan overvåkes med tradisjonelle
midler.
https://www.aivd.nl/english/publications-press/@2873/jihadism-web/
Den teppeovervåkningen vi ser omfanget av nå er derfor
best egnet til å fange terrorister av den typen som har problemer
med å knytte egne skolisser. Svartebørsen for stjålne
mobiltelefoner vil øke sterkt og andre alternativer for innovative
terrorister spenner fra gode gamle brevduer til bruk av moderne
kryptering hvor det brukes engangsnøkler som destrueres etter
bruk.
Ressursbruken på teppeovervåkning av befolkningen
generelt står derfor ikke i noe rimelig samsvar med det man oppnår.
Internettets natur
Det
ligger i Internattets natur at alt som gjøres der er lagret på et
utall servere hvor et ubegrenset antall personer kan ha tilgang til
dine data, enten direkte eller ved tapping av kommunikasjonen. Det er derfor noe naivt å automatisk anta at alt man gjør
på nettet er privat, selv om din gjøren og laden i utgangspunktet burde være privat.
Det viktige her er hvor grensene skal gå i
forhold til ditt privatliv og hvem som skal sette grensene. Som vi
har sett i DLD-debatten er dette en kompleks problemstilling, men det
er enda mer naivt å la overvåkningsbyråkrater sette grensene for
vårt privatliv og vi er garantert ikke ferdig med debatten.
Folkeavstemning på DLD
I
Piratpartiet vil vi jobbe for en folkeavstemning på
Datalagringsdirektivet siden behandlingen i stortinget grenset til
det parodiske med omfattende bruk av partipisk i begge de største
partiene og det sluttresultat at mange stortingsrepresentanter ble
tvunget til å stemme mot sin overbevisning for å berge egen
politisk karriere.
Skandalens omfang?
Daniel
Ellsberg som lekket Pentagonpapirene i 1971, uttalte tidlig til
pressen at Snowdens NSA-lekkasje er den viktigste i USA's historie og
at vi står ovenfor den største overvåkningsskandalen noensinne.
Tatt i betraktning NSA's globale virksomhet og tette allianser med
allierte land, så må vi anta at det foregår et utstrakt uoffisielt
samarbeid over landsgrensene etter prinsippet «jeg overvåker din
kone, og du min, og så kan vi trygt og godt bytte dataene». Så
lenge «kona» består av fremmede stater, hva så? Gjesp. NSA ble jo
etablert for å spionere på fremmede stater, og enhver stat
bedriver denne typen spionasje etter beste evne.
Men her ser vi
konturene av en altomfattende overvåkning av folk flest på tvers av
statsgrensene i et omfang som er helt hinsides all fornuft i
fredstid.
Misvisende om Tech-selskapene og
PRISM
Snowden jobbet med både Washington Post og The Guardian
for å få ut budskapet, og begge avisene jobbet på spreng med å få
ut skandalen først. Underveis ble kvalitetskontrollen hevet overbord
og vi kunne lese:
«The
program is code-named PRISM, and the Post reports that it was
established in 2007. According to the report, the nine companies that
"participate knowingly" in the program are Microsoft,
Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube, Apple.
PRISM
er simpelthen et administrasjonsverktøy for all informasjon lagret
både i sivile og mlitære databaser, det er ikke et
overvåkningsprogram og har vært kjent siden 2006. I Norske media
får man en litt annen framstilling av PRISM. Men gjesp, det er så
lite hemmelig at selv du kan lese om det i all offentlighet i
vitenskapsmiljøer eller i brukermanualen til US Army:
https://medium.com/editors-picks/3ab76bd69332
Påstanden om direkte aksess til serverne til nevnte selskaper
er fri fantasi, og ble i det stille redigert vekk fra nettsiden til
WP og Guardian i dagene etter 6.juni. Det fins ikke fnugg av bevis
for at disse selskapene gir fra seg kundenes trafikkdata uten etter rettslig
kjennelse på spesifikke personer. De mange konspiranoikerne der ute
bør ta det litt med ro, og pressen bør prøve å gi mer seriøs
informasjon.
Avslører spionasje – tiltalt for
spionasje
Edward Snowde er nå tiltalt etter spionsjeloven fra
1917, noe som er ganske ironisk etter at han har avslørt at
Obama-administrasjonen spionerer både på USA's samlede befolkning
og et ukjent antall mennsker som er helt uskyldige statsborgere i
andre land. Krigen mot varslerne er nå så omfattende at Obama &
Co har brukt denne spionasjeloven flere ganger enn alle andre
presidenter tilsammen siden 1917!
Mannen bak avsløringene
Vi
er enda i starten på skandalen, det er svært mye vi ikke vet både
om varsleren Edward Snowden, hans motiver og det han måtte sitte på
av upublisert materiale. Snowden framstår som en mye mer seriøs
varsler enn både Manning og Assange, men hans reise til Hong Kong
later til å ha vært noe impulsiv og foretatt uten at han har hatt
juridisk rådgivning i forkant. Både Snowden og journalistene som jobber tett på ham blir selvsagt demonisert
etter alle kunstens regler av tradisjonelle forsvarere av maksimal
overvåkning, men vi begynner å se mannen bak alle
overvåkningsskandalers mor: konturene av en litt naiv men prinsippfast Ron
Paul-libertarianer som ifølge hans juridiske rådgiver i Hong Kong
ikke er blitt helt voksen enda.
Kryptert kommunikasjon
20.juni
slapp the Guardian ny dokumentasjon som detaljerer omfattende
endringer i NSAs mandat, og dette er det andre sentrale oppslaget i
skandalen så langt. Her vises bl.a omfattende lagring av innholdet
av amerikanernes private kommunikasjon i opptil 5 år, med unntak for
kryptert kommunikasjon som kan lagres helt uten tidsbegrensning.
Vi
ser konturene av et overvåkningssystem hvor systemet selv får
større og større frihet til selv å sette grenser uten kontroll,
fordi den teknologiske utviklingen ligger stadig lengre foran
lovgivningen.
Når email overvåkes på basis av IP-adresser
blir regler om 51% sannsynlighet for avsenders eller mottakers
amerikanske statsborgerskap raskt helt meningsløse, uansett graden
av
internkontroll og antall jurister som sysselsettes som overbygg for den tekniske overvåkningen.
http://www.guardian.co.uk/world/2013/jun/20/fisa-court-nsa-without-warrant
Dramaet og politikken rundt Snowdens
reiser
Hvor Snowden til enhver tid befinner seg overskygger
dessverre de sentrale elementene i denne skandalen og det har vært
mye sirkus ute og hjemme. Det er mange som prøver å utnytte denne
skandalen til å få seg en plass i rampelyset. At Snowden var nødt
til å reise fra USA var åpenbart, den særdeles tvilsomme
behandlingen av varsleren Bradley Manning etter at han ble fengslet,
viser at varslere har smått med rettigheter i USA.
At Snowden aktet seg videre fra Hong
Kong til Ecuador ble åpenbart søndag 23.juni da det ble klart at
Wikileaks bistod ham på reisen. Wikileaks har som kjent lett med lys
og lykte i lengre tid for å finne et nytt hjem til Julian Assange
etter at han skaffet seg for mange svin på skogen i liberale Sverige.
For både
Russland og Kina som i årtier har vært hacket og teppeovervåket av
NSA som en del av god gammeldags spionasjeaktivitet, så later denne
skandalen til å by på en særdeles velkommen anledning til å mobbe
USA og vi kan garantert se fram til ytterligere underholdning. Det er rent rørende å se hvilken omtanke russiske medier plutselig har fått for vestlige dissidenter.
I
tillegg kan Snowden mer eller mindre frivillig ha benyttet seg av
KGB's gjestfrihet i løpet av Moskva-oppholdet som kan bli langvarig.
Den ferske kommentaren fra Putin tirsdag 25/6 om at «Snowden ikke
har krysset grensen til Russland» minner mye om Harald Heide Steens
klassiske replikk som ubåtkaptein «Vi kan ikke se grensen under
vann».
Ecuador bruker også Snowden (og Assange) for
innenrikspolitiske formål, nå sist ved å gi avkall på fornyelse
av en handelsavtale som USA neppe hadde forlenget uansett. En del av
dramaet er også utskiftningen av Ecuadors London-ambassadør etter
et ikke helt vellykket management av deres ufrivillige gjest.
Mer interessant er det at den kjente
Spanske dommeren Baltasar Garzón som i det siste har jobbet med
Wikileaks, nå har erklært at han ikke vil forsvare Snowden etter at
Snowden nylig ba om juridisk bistand. Garzon som stod bak
forsøket på å arrestere Pinochet i London for å stille ham for
retten i Spania, og som senere ble fradømt sin stilling i 11 år for
ulovlig avlytting har ikke sagt hvorfor han nå dumper Snowden. Hva
er det Garzon vet som vi ikke vet?
http://wikileaks.org/Further-Statement-From-Baltasar.html
Internasjonal kritikk mot USA's overvåkning
Skandalen
har en mengde internsjonale forgreninger, fokus til nå har vært på
Storbritannias GCHQ som har spesilisert seg på hacking av
transatlantiske fiberkabler og et avlyttingsopplegg som er enda mer
omfattende enn det vi har sett i USA, og med en enda slappere
parlamentarisk kontroll. Det har vakt sterke reaksjoner overalt i Tyskland siden det er kjent at denne overvåkningen også omfatter hovedkabelen ut fra Tyskland.
Hvis vi ser bort fra kritikk fra land og
medier som vanligvis ikke har så mye respekt for dissidenter og
menneskerettigheter, så er kritikken fra Tysklands justisminister oppsiktsvekkende:
The more a society monitors, controls and observes its citizens, the less free it is. In a democratic constitutional state, security is not an end in itself, but serves to secure freedom.
Norsk kritikk?
Den norske delen av skandalen får vi komme tilbake til i en egen bloggpost senere da det er en del gravearbeid å utføre, men det er svært forutsigbart at regjeringen vår ikke har noe å kritisere i denne skandalen. Stoltenberg har det særdeles travelt med å implementere den samme typen teppeovervåkning av folk flest her hjemme med datalagringsdirektivet, en rolle Høyre tar over etter 9.september.
Når SU-leder Andreas Halse står frem med uttalelsen «en helt for personvernet og en frihetskjemper for vår tid», da ler man seg skakk over denne raske omstillingen til en opposisjonstilværelse fra høsten av. Halse's moderparti SV har ikke bare fortsatt å sitte i regjering med partiet som gjorde DLD til lov i Norge og derved de facto har applaudert DLD, men ensrettingen av norske medier og trakasseringen av norske forskere har skutt fart under vingene til SV's klimareligiøse miljøvernministre.
Nobels Fredspris
Med mindre
det skulle framkomme svært spesielle opplysninger senere i år, så
er Edward Snowden en åpenbar kandidat til Nobels Fredspris for 2014
og den Internasjonale Piratbevegelsen vil utvilsomt sørge for at
nominasjonen blir sendt til Nobelkomiteen. Der blir den nok liggende
sammen med årets nominasjon av varsleren Bradley Manning, da
Nobelkomiteen i sin krypende underdanighet neppe våger å trampe på USA's ømme tær.