Reform av Alkoholpolitikken

Vinmonopolet har overlevd seg selv, støttet av en politisk elite som har vært redd for at Nordmenn skulle få anledning til å ruse seg på noe annet enn bibelen og eget partiprogram. Folk flest har for lengst registrert at i resten av det siviliserte Europa behandles øl og vin som landbruksprodukter som nytes som en del av det daglige kosthold og etterspør nå øl og vin i butikken på hjørnet. Men det skal vi tydeligvis ikke få av de partiene som er stiftet i det forrige årtusen!
Argumentene for monopolet halter stygt, og vår politiske elite later å være ute av stand til å gi oss vår rett til å handle og nyte det som i resten av Europa er helt lovlige landbruksprodukter. At det skal være en forbrytelse å vise et slikt bilde som det vi ser her, er noe som de fleste Europeere ikke kan fatte.

Skadevirkningen alkohol har på en liten minoritet i samfunnet må ikke overdimensjoneres ved at vårt oppsvulmede og kostbare offentlige alkoholformynderi får fortsette å bedrive en altomfattende trakassering av øl- og vinelskere, serveringsbransjen, småskalaprodusenter og turismen.

Her er åtte konkrete forslag til liberalisering av alkoholloven. Enklere for folk flest og mere i tråd med hva man forventer seg av et sivilisert Europeisk demokrati. Men fortsatt restriktivt i forhold til lengre syd. En reform av formynderibyråkratiet kan samtidig iverksettes, for eksempel kan de "regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål" nå skifte navn til de "regionale kompetansesentrene for offentlig overtallighet" og tilføres nye folk etter hvert som en ny regjering starter å kutte rundt om i byråkratiet vårt.

1. Fjern monopolet på øl og vin. Øl og vin må tillates solgt på lik linje med andre landbruksprodukter i vanlig varehandel. Dette må også gjelde søndager i desember.

2. Øl og vinsalg i hele åpningstiden.Det er mulig å gjøre unntak for døgnåpne og søndagsåpne butikker. Men at ølsalget skal stenge kl. 20.00 på ukedager og 18.00 på lørdag, virker i dag unødig bakstreversk.

3. Endre avgiftsklassene på øl. For å stimulere småskalaproduksjon i Norge må avgiftsklassene senkes. I dag koster det ca. 4,50 kroner pr. volumprosent og liter for drikke med over 4,7 % alkohol, noe som fører til økt fattigdom blant de som allerede har minst å rutte med.

4. La kommunene bestemme skjenketiden selv. Når det stenger, utendørs og innendørs, bør være opp til den enkelte kommune å bestemme slik at det kan skjenkes døgnet rundt i de kommuner som måtte være interessert i det, etter mønster av København. Dette burde gjelde både fast skjenkebevilling og ambulerende bevilling i forbindelse med for eksempel festivaler.

5. Sikre bedre vilkår for serveringsbransjen. I dag må hoteller, restauranter og utesteder søke hvert fjerde år om fornyet skjenkebevilling. Det skaper usikkerhet for eiere og ansatte og er unødvendig byråkratisk.

6. La folk ta seg et glass vin i parken. Kommunene må få regulere dette selv. En øl eller et glass vin i parken eller på stranden skader ingen. Om folk ikke klarer å oppføre seg og forstyrrer ro og orden, har politiet all anledning til å bryte inn. Slik loven håndheves i dag rammer den ofte vilkårlig.

7. La bønder og andre produsere og selge sterkvin og brennevin. Dette har lenge vært et ønske fra Hardanger-bønder. Deres råvarer og den idylliske beliggenheten tilsier at de burde kunne lage et brennevin som internasjonalt kan konkurrere med for eksempel Calvados. Av hensyn til turisme ønsker de å selge lokalt til turister. Både høy pris og lav tilgjengelighet (gårdsutsalg i Hardanger) er oppnådd, så det er ingen grunn til ikke å tillate slik gründervirksomhet. Det samme gjelder for øl-entusiaster som ønsker å etablere eget mikrobryggeri. Dagens monopol er til stor skade for små bryggerier og cider- og brennevinsprodusenter som vil etablere seg og er til hinder for nødvendig omstilling spesielt i distriktene.

8. Lett på forbudet mot alkoholreklame. I dag kan ikke produsentene informere om egne produkter, noe som går ut over nye, små og spennende norske produsenter. Å lette på reklameforbudet innenfor gitte rammer – som bransjemagasiner, inne på steder med skjenkebevilling, inne på butikker som selger varene, på produsentens egen nettside etc. – gjør det enklere for bransjen, samtidig som hovedformålet med reklameforbudet opprettholdes

Takk til Minerva for å ha startet denne debatten tidligere i år.