søndag 26. mai 2013

Folkeavstemning på Datalagringsdirektivet

Med Datalagringsdirektivet (DLD) har vi fått en omfattende teppeovervåkning av folk flest i Norge. Både staten selv og dens utro tjenere overvåker deg opptil hvert 2.minutt, og fra Irland som har samme lovgivning kan vi se hvordan du med minimal tilgang kan misbruke systemet ved å kartlegge for eksempel hva eksen din gjør: http://www.dagensit.no/article2209721.ece

Omfanget av lagringen
Som det fremgår av DLD-forskriften som nå ligger ute er det utrolig mye som blir lagret: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20130514-0484.html
Mange av de som har vedtatt dette vil nå være offisielt overrasket over omfanget av overvåkningen. Vi vet at politiet også har ønsket at innholdet i din kommunikasjon blir lagret, og vi må regne med at forskriften når som helst kan bli endret for å tillate også dette - helt uten politisk debatt. Hva de mener inne på bakrommet om denne teppeovervåkningen vet vi lite om, men ikke forvent deg noe konkret fra den gamle politiske adelen.

Retten til privat kommunikasjon er tatt fra oss!
Viktigere er det at staten nå har krysset en viktig grense: retten til privat kommunikasjon og frihet ifra overvåkning uten skjellig grunn til mistanke, er nå avskaffet på Internett. Disse rettighetene burde være en selvfølge, men er nå tatt fra oss, tilsynelatende i en udemokratisk prosess hvor både Ap og Høyre har pisket sine stortingsrepresentanter til å stemme mot sin overbevisning.

Gir DLD mere trygghet?
Det ubeleilige faktum er at måten Internettet er skrudd sammen på gjør at bare teknologiske analfabeter kan innbille seg at denne overvåkningen i praksis vil medføre økt trygghet for oss - vi får bare enda et meningsløst offentlig byråkrati som kun overvåker de uskyldige og hvor utro tjenere kan gå amok i dataene. Detaljene finner dere i teknologipressen. De samme folkene som noe naivt har vedtatt dette direktivet enten grunnet politisk underdanighet for EU eller i den reneste teknologiske kunnskapsløsheten, kommer til å sløse enda mere med tid og penger for å flikke på dette misfosteret fremfor å ta hand om viktigere politiske saker. Data kan idag for eksempel overføres raskere med CPIP-protokollen (også omtalt som IPoAC) enn via kobbertråden til Telenor siden våre politikere ikke har investert forsvarlig i fiberoptisk kabel etter mønster av våre naboland som alternativ til utgammel kobbertråd.



Når dagens regjering får sin "cutting edge" DLD-forskrift truet av slike teknologiske fremskritt (jfr bildet), hva gjør de da? Skal forskriften utvides med et flyforbud for brevduer (Internet Protocol over Avian Carriers) eller tilsvarende toskeskap fordi kriminelle "kan utnytte systemet"?

Hvordan bli kvitt DLD?
Mange prominente personer jobber fortsatt mot DLD: http://www.digitaltpersonvern.no/
Vil en rettssak mot staten på DLD ha noen sjanse? Det beror litt på hvilken tiltro man har til domstolenes uavhengighet i en sak hvor staten er part i saken og hvor de to statsbærende partiene er rørende enige om at saken nå er avgjort og skal legges død. Dommernes lønn kommer som kjent fra den samme staten, og man skal erfaringsmessig helt til høyesterett før juristene tar synderlig hensyn til grunnloven. Digitalt Personvern fortjener støtte, men vi må også bruke andre midler!

Vår rett til digitalt selvforsvar
Folk flest har en selvfølgelig rett til digital nødverge for å bevare sitt privatliv. Digital sivil ulydighet vil være en løsning for mange. Dette er et omfattende tema og blir gjenstand for egne bloggposter: kryptert kommunikasjon, bruk av VPN og TOR er alle respektable former for digital sivil ulydighet når stortinget tar fra oss disse grunnleggende demokratiske rettighetene:

  • retten til privat kommunikasjon på Internettet
  • frihet ifra overvåkning uten skjellig grunn til mistanke

Folkeavstemning må til!
De 6 viktigste sakene i det moderne Norge er løst i rådgivende folkeavstemning.
Stortinget kan bestemme at en sak er så viktig at den bør legges frem for folket gjennom en folkeavstemning. Til tross for at disse kun er rådgivende så har det dannet seg en praksis hvor stortinget respekterer resultatet av disse folkeavstemningene, og dette er derfor veien å gå.

Det må derfor reises krav om at spørsmålet om DLD-lovgivning i Norge skal avgjøres ved en folkeavstemning snarest mulig. Piratpartiet må derfor sammen med allierte fremme dette kravet og organisere en kampanje for å samle underskrifter som grunnlag for kravet om fokeavstemning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar