mandag 20. mai 2013

Økt støtte til norsk spillutvikling!

I stortingsperioden 2010-13 tok Arbeiderpartiet et grep og fikk økt støttenivået til 20 mill NOK i regi av Kulturdepartementet og den administrerende etaten Norsk Filminstitutt. Dette var en stilltiende aksept for dataspill som kulturell underholdning, selv om våre politikere med vanlig Orwelliansk sans for nytale bruker det byråkratiske begrepet "Interaktive Produksjoner".

Norsk filmpolitikk består i å få opp markedsandelen på norske filmer, og støtten til dette gode formålet har omsider kommet opp i 400 mill NOK årlig. Kulturpolitikken omfatter også en intensjon om å øke markedet for norske dataspill, men støtten her er på ynkelige 20 mill NOK årlig. Dette til tross for:
  • nordmenn bruker mer penger på dataspill enn de gjør på film.
  • dataspill er den raskest voksende av alle kulturnæringene.
Her er årsrapporten fra NFI (Norsk Filminstitutt) som forvalter begge ordningene.
http://www.nfi.no/norskfilm/statistikk/ ... srapporter

Piratpartiet bør derfor gå inn en opptrapping av spillstøtten som følger:
  • likt støttenivå for film og dataspill i løpet av neste to stortingsperioder.
  • økt spillstøtte i neste periode til 100 mill NOK fordelt likt på 4 år.
Med en slik økning vil det være rom for både økt utviklingsstøtte, økt støtte til lansering samt en økning av stipend for reiser og kompetansehevning. Utviklingsstøtten bør diversifiseres til en ideell støtte til nye prosjekter, og en tilbakebetalbar støtte for større produksjoner som tjener penger i markedet. Detaljene for forslaget skal drøftes mer inngående med spillutviklernes bransjeorganisasjon hvis dette blir vår politikk. Kompetansehevning er en ordning som er felles for filmfolket og spillfolket, og det bør her legges til rette for at også forfattere kommer inn under samme ordning.

Tradisjonell fysisk distribusjon av både film, spill og litteratur er under press, med en sterk vekst i digital nedlastning direkte til forbrukerne. Dette stiller store krav til innovasjon og nytenkning hos kulturskaperne, og staten bør derfor stimulere til dette med kompetansehevning innen digital distribusjon i form av stipend  til utdanning. Vi ser allerede i dag at sentrale filmfolk ikke mestrer overgangen til digital distribusjon og har et udekket behov for digital voksenopplæring. For eksempel Kon-Tiki skaperne unnlater å lansert globalt og digitalt fra dag 1, for deretter å syte hemningsløst over tapte inntekter grunnet fildeling.

Ingen andre partier har i år vist interesse for å støtte norsk spillindustri, og PIR bør derfor gå i bresjen her siden dette bør være vår velgergruppe. Forslaget er det første som fremmes i PIR hvor vi gjør oss lekre for et spesifikt segment av velgere. Forhåpentligvis kommer det flere slike forslag til kommende landsmøte.

På sikt er det potensiale for både norsk film og norsk spillutvikling som eksportindustri. Det er bare å sammenligne med Syd-Korea som for lengst har greidd å få dataspill til å bli en stor eksportnæring.

Inndekningen foreslås tatt fra landbrukbudsjettet, men det kan godt handles hest andre steder også.

3 kommentarer:

  1. For hvert eneste formål det offentlige bruker penger på så må man stille seg spørsmålet om det er så viktig at det er verdt å i ytterste konsekvens drepe uskyldige mennesker for å skaffe penger til formålet. For det er akkurat det innkreving av skatt er det er et ran, og om noen gjør motstand så vil de i ytterste konsekens bli drept. Er det moralskt riktig å holde en pistol mot et hode for å gi penger til spill og filmprodusenter, jeg vil si at det ikke er tilfelle.

    SvarSlett
  2. Hvis en spillutvikler ikke får folk til å betale frivillig for det de produserer og dermed trenger statstøtte for å tjene penger, er det på tide at de skaffer seg en ny inntektskilde. Jeg mener det er meget umoralsk og tvinge befolkningen (som betaler skatt til staten) til å finansiere spillutviklere og kunstnere som lager produkter bare ett fåtall ønsker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Spill som læringsverktøy er genialt.

      Unge mennesker idag kjeder seg til døde på skolen, fordi de ikke blir engasjert, fordi de ikke får deltatt, fordi de er vandt til å styre sin egen spillverden og oppnå mål i den settingen.

      Det er bare én grunn til at vi trenger å utvikle digitale spille-verktøy for læring i informasjonsalderen.

      Slett